Archive for the ‘Politics’ Category

Inntrykk etter første debatt (Norwegian)

17. August, 2009

Her er en liten oppsummering av mitt inntrykk etter den første partilederdebatten jeg har fulgt med på i år:

Venstre og Lars Sponheim: Jeg har alltid likt partiet, og vurderer å stemme på dem igjen (om jeg da ikke velger å støtte venstresiden, bare for hindre FrP). Sponheim klarer seg som alltid bra; Han holder fokus på saken, og har fornuftige meninger om alt fra økonomi, bedrifter og næringsliv, til skole og utdanning, og hvordan al dette skal henge sammen. De fleste ser ut til å være mer eller mindre enige med ham – men dog – Venstre er jo “lettvekteren”, som ikke vil delta i regjering med hverken FrP eller venstresiden, så hvem bryr seg vel da egentlig om hva Sponheim måtte mene? Venstre fremstår som det mest fornuftige partiet på Høyresiden, men faller likevel litt i bakgrunnen, mellom de to store blokkene.

Høyre: Erna Solberg har et stort problem: Hun sitter mellom barken og veden, ved at hun ikke kan trekke tilbake tilbudet om samarbeid med FrP, men heller ikke ønsker å bli fremstilt som en uansvarlig sløser, slik de fleste (alle?) andre partier ganske vellykket maler FrP. Prat om skattelette og økt kvalitet i skolen samtidig er muligens gjenomførbart, men troverdigheten synker dramatisk når man er på lag med FrP. I debatten virket Erna Solberg svak og vinglete, som om smertelig klar over at samarbeidet som skulle sikre regjeringsplass i stedet er blitt en akilleshæl for Høyres troverdighet.

SV og AP: De rødgrønne (Senterpartiet var ikke representert) sitter godt, til tross for harde angrep om nærings-fiendtlig politikk og for slapp satsing på kvalitet i skolen, blandt annet. Faktum er at Norge går rimelig greit, til tross for litt trangere kår i økonomien. Såvidt jeg vet har krisehåndteringen til den sittende regjering slett ikke vært så værst.

Man kommer selvsagt ikke utenom det SV har fått til med hensyn til barnehageplasser. Man ser hvor oppriktig engasjert Kristin Halvorsen er på dette området, og generelt på skole og utdanning. Det er ikke nok i seg selv, men det hjelper på. Høyre og Venstre har selvsagt rett når de sier at bedre kår for næringslivet er viktig for å øke verdiskapningen, men Halvorsen har et godt svar: Det er de fremtidige arbeidstakerne som er den største resursen, og svart-hvitmalingen av “næringsliv som produsent” og “stat som forbruker” er litt for simpel. Den beste måten å øke velferden og senke utgifter på sikt er ikke skattelette, men å sørge for å løfte opp de som sliter mest i samfunnet, noe som må starte fra bunnen (barnehager og oppover altså) for å fungere – altså bedre skole, fra så tidlig som mulig (Se f.eks. denne Newsweekartikkelen for noen interesante tanker om dette). Om SV har alle de rette svarene her vet jeg ikke, men jeg stoler mer på dem med sindige AP som storebror, enn på et eksperimentelt FrP med Høyre som lillebror. SV har i det minste gjort en god innsats for barnehageplasser. Å forbedre skolen blir ikke lett, og gjøres ikke i en håndvending, men jeg heller mot å gi dem en periode til for å forsøke med resten av skolen også. Barna fortjener rett og slett en ildsjel som Kristin Halvorsen. Og næringslivet? Jeg tror nok ikke Norge går konkurs på fire år, rød-grønn regjering til tross. Gi oss heller en mer nærings-vennlig sentrum-/høyre-regjering i 2013!

Så var det Fremskrittspartiet: Som de fleste sikkert har fått med seg, seiler Siv Jensen i sterk medvind om dagen. I dag gjorde hun klokt i å sitte relativt stille, og holde inne den til tider hysteriske og høyfrekvente kranglingen vi av og til har sett tidligere. Jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket og imponert. Jeg hadde faktisk ventet en mer aggresiv holdning fra henne. Likevel klarte hun ikke å svare helt tilfredsstillende på spørsmålet om hvordan FrP alltid har råd til så mye mer enn alle andre. Usikkerheten rundt FrP henger liksom fremdeles der i luften; er de ansvarlige nok til dette? (Kan det virkelig stemme, at nesten 1/3 av det norske folk er villige til å ta sjangsen på å la disse folka styre landet?). Jeg merket meg at Erna Solberg heller ikke var spesielt flink til å forsvare sin potensielle regjeringspartner, og at hun og Høyre hverken ville gå god for ansvarligheten av FrP sine økonomiske planer, eller vise til hva som måtte kuttes ut fra Høyres planer om FrP skulle få det som de ville. Hun så i det hele tatt litt ukomfortabel ut.

Jeg tror det har gått opp for Siv Jensen, at selv om FrP seiler i medvind, så er det mange som får vondt i magen ved tanken på henne som Statsminister, og at hun derfor prøver ekstra hardt å opptre som en rolig, fornuftig og sindig leder. Riktignok kommer det seg (hun var mindre irriterende å se og høre på i dag enn på lenge), men det er fremdeles noe som skurrer. Jeg tror aldri hun kommer til å kunne fremstå med samme myndighet og verdighet som for eksempel den sittende statsministeren, eller for eksempel utenriksministeren, Jonas Gahr Støre. Både Kristin Halvorsen og Erna Solberg fremstår for meg, på hver sin måte, som mer seriøse og troverdige enn Siv Jensen. Det høres kanskje overfladisk ut, men jeg mener faktisk dette er et reelt problem: Jeg vil ha en leder og representant for Norge (både i forhold til innland og utland) som blir respektert for sin myndighet, verdighet, og klarhet. Prøver jeg å se for meg Siv i en slik rolle, ja da får jeg også vondt i magen.

The real McCain?

6. October, 2008

Update: I decided to remove some of the less relevant points from here, including certain things about McCains past. If you’re curious, you can find the details in the linked article. The selected points left below are only those I believe can still in some way be relevant today.

Note: Obviously, I haven’t verified all the details here. Yet, if half, or even one tenth of this is true, then it tells a story that is starkly different from the way John McCain presents himself.

Original post:

Rolling Stone has an interesting ten-page article on the republican candidate for president. In “The Make-Believe Maverick”, they tell what they claim is his true life story, a story that strongly contradicts McCain`s own claims. If you`re interested in politics, I strongly recommend you read it. If you don’t have the patience for that, the following are a list of the key points (direct quotations are in italic).

Short story: John McCain has always been an ignorant, spoiled, self-serving jerk in every sense of the word. He takes great risks and has huge (but self serving) ambitions, and has risen to the top through string-pulling, and “having the right connections”.

A closer look at the life and career of John McCain reveals a disturbing record of recklessness and dishonesty”

  • “(…) he has engaged in a “practice of politics” so deceptive that even [Political adviser to Bush, Karl] Rove himself has denounced it, saying that the outright lies in McCain’s campaign ads go “too far” and fail the “truth test.”
  • Rita Hauser, who served on the President’s Foreign Intelligence Advisory Board: “the truth of the matter is that ambition is John McCain’s basic character. Seen in the sweep of his seven-decade personal history, his pandering to the right is consistent with the only constant in his life: doing what’s best for himself.
  • He graduated “(…) fifth from the bottom – 894th out of a class of 899.
  • Charlie Keating,(…) would ultimately be convicted on 73 counts of fraud and racketeering for his role in the savings-and-loan scandal of the 1980s (…) McCain and his family took at least nine free trips at Keating’s expense, and vacationed nearly every year at the mogul’s estate in the Bahamas.
  • “In June of this year, McCain reversed his decades-long opposition to coastal drilling — shortly before cashing $28,500 from 13 donors linked to Hess Oil.”
  • Far from the portrayal he presents of himself as an unflinching maverick with a consistent and reliable record, McCain has demonstrated an unwavering commitment to taking whatever position will advance his own career. He “is the classic opportunist,” according to Ross Perot, who worked closely with McCain on POW issues.
  • McCain was among the earliest and strongest backers of the invasion of Iraq. He worked hard for over a year before it, and had a terribly naive view of how the post-war situation would be. (He now claims he knew from the onset that it would be a long, tough struggle).
  • Flip-flopping: “(…) his own statements show that he has been on both sides of a host of vital issues: the Bush tax cuts, the estate tax, waterboarding, hunting down terrorists in Pakistan, kicking Russia out of the G-8, a surge of troops into Afghanistan, the GI Bill, storing nuclear waste at Yucca Mountain, teaching intelligent design, fully funding No Child Left Behind, offshore drilling, his own immigration policy and withdrawal timelines for Iraq.”

And finally, one of my favourite quotes from this article:

At least three of McCain’s GOP colleagues have gone on record to say that they consider him temperamentally unsuited to be commander in chief. Smith, the former senator from New Hampshire, has said that McCain’s “temper would place this country at risk in international affairs, and the world perhaps in danger. In my mind, it should disqualify him.” Sen. Domenici of New Mexico has said he doesn’t “want this guy anywhere near a trigger.” And Sen. Thad Cochran of Mississippi weighed in that “the thought of his being president sends a cold chill down my spine. He is erratic. He is hotheaded.”

Matt Damon talks about Sarah Palin

30. September, 2008

Actor Matt Damon talked about Vice Presidential hopeful, Sarah Palin in an interview a couple of weeks back, and I have to say, his thoughts mirror mine exactly. The points he makes are seriously disturbing – why are not more people more concerned about this?